Vannstand

Hvert år teller likt: for hver måned bruker vi snittet for det året, ikke enkeltdager. Grunnen er at vannstanden knapt endrer seg fra dag til dag, så antall målinger sier lite om hvor sikkert mønsteret er – det er antall år som gir tyngde. Et år må ha målinger nesten hver dag hele året for å telle med; det gir 25 av årene mellom 1996 og 2025.

Vi viser hvor vannstanden faktisk har ligget, i stedet for et beregnet slingringsmonn rundt snittet. Tinnsjøen er regulert og svingningene er skjeve, så et symmetrisk felt ville tegnet nivåer som aldri forekommer.

Den grå skyggen er en annen type tall enn det blå feltet, og har derfor en annen farge. Blått viser hvordan årene fordeler seg – hvert år én verdi. Grått viser ytterpunktene: laveste og høyeste enkeltdøgn som er målt rundt den datoen, uansett år. Begge bruker et glidende vindu på ±5 dager, ellers ville kurven sprette, siden hver enkeltdato bare har ett døgn per år å ta av.

HRV og LRV er reguleringsgrenser, ikke fysiske tak. Nivået har vært utenfor dem noen få ganger, og NVE kan tillate det i flom.

Hvor grensene kommer fra. Begge står i manøvreringsreglementet for Tinnsjøen (kgl.res. 17. november 2006): øvre kote 191,62 og nedre kote 187,62, med reguleringshøyde 4,00 m. Naturlig vannstand før regulering var 187,84 – LRV ligger altså 22 cm under det sjøen lå på av seg selv.

Målingen skjer i sørenden, ved Tinnosdammen. Reglementet sier at Tinnsjøen er lang og smal, og at nordenden normalt kan ligge 0–5 cm høyere – i spesielle situasjoner mer. En overskridelse på noen få centimeter må derfor leses med det i bakhodet.

Mønsteret skifter rundt 2006. Det sammenfaller med at minstevannføringen ut av Tinnsjøen ble redusert fra 75 til 45 m³/s i 2006, og med at årsmiddelet ligger omtrent en halv meter høyere etter det enn før. Men dette er et sammenfall, ikke en påvist årsak: nivået styres av brukseierforeningen, og vi kan ikke skille drift fra vær ut fra disse tallene alene.